Besten

Kjære besten

Det første jeg tenkte når jeg fikk vite at du var gått bort var at du nå er på din siste båttur. Du er ute på det store havet, det største av de alle. Det er kanskje ikke så mye fisk i det havet, men det gjør ikke noe. For det var aldri fisk i vaflene uansett hvor mye du truet oss barnebarn med det. Vi visste det, men ble like redd hver gang du kom med spøken. Æsj! Fisk! Tenkte vi. Men vaflene smakte likegodt hver gang. De smakte “helt enestående”. Også når du eksperimenterte med oppskrifter fra utlandet. Men de beste, det var nok grøtvaflene dine.

Etter hvert som jeg ble eldre så beholdt du sjarmen din. Ungdom går jo ofte i en fase der slekta er de værste folkene i hele verden. Men sånn var det ikke med deg. Jeg hadde verdens kuleste bestefar. Hvem andre hadde besteforeldre som fortalte om all slags mulige reiser over hele verden? Hvem andre hadde en bestefar som fortalte fyllahistorie fra Afrika? Du hadde riktignok ikke drukket selv ifølge historien, men fortellingen gav inntrykk. Du var en som hadde opplevd verden.

I kransen fra oss barnebarn står det takk for alle gode minner. Og jeg sitter igjen med så mange gode minner fra deg. Jeg husker det å sitte å se på animal planet imens du halvsov på sofaen. Du våknet alltid når de morsomme apekattene kom på TV. Jeg husker det å gå på butikksenterene med deg hvor det virket som alle kjente deg igjen. Du tullet jo med alle som jobbet i hver eneste butikk. Jeg husker når vi drog til Finnmark sammen med Anette og mamma. Tennåringer som vi var, meg og Anette, så ble du nok skuffet når vi ikke gadd å plukke molte. Men det var en fin tur.

Og jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi ønsker deg en fin tur videre. Vi vinker til deg her på kaia i det vi ser båten forsvinne over horisonten. God tur Besten og takk for alle gode minner.

Greger Rangvald Gregersen
26. august 1921~ 3. mars 2015