.
.
Pingu the penguin
.
Puts pancakes
In Pongo’s computer
.
Pongo punches Pingu
.
Plain pain
Probably stops paradise
.
.
Hood clothed birdfeeders
The ones who feed the birds
Why do they hide
Behind a hood
Who do they hide for
Are they afraid
That someone will see
Humanity can be given
To other creatures
Are they afraid someone
Who will recognize them
Or is that the problem
No one knows them.
Better to hide the loneliness
Have they given up
Searching
Searching for human contact
Birds are better friends
Forelskelse!
Han hadde holdt et godt øye til henne. Hun var så vakker. Hennes honningfarget hår, og blå øyner. Smilet var fylt med hvite skinnende tenner. Og når hun lo måtte han smile. Den deilige latteren var smittsom.
Det beste med henne var at hun ikke brydde seg ikke så mye om hvordan hun så ut. Han hatet jenter som prøvde absolutt alt for å se bedre ut. Sånn som å oversminke seg, og slanke seg slik at ribbebena stakk ut. Nei, hun var naturlig vakker. Fineste personen han visste om. Ikke bare utseendemessig. Hun var snill og vennlig.
Noen få uker siden hadde han og kompisen vært i sentrum og diskutert damene som gikk forbi. De fleste ble kommentert som lekre. Unntaket var vell gamle kjærringer. Nå var de alle gråpapir i forhold til Henne.
Hun hadde også gått forbi den dagen. Hun hadde smilt mot dem, og kompisen kommenterte at hun var den peneste dama på skolen. Petter hadde bare nikket stumt.
Nå satt hun langs veggen på skolen, og solte seg med venninnene sine. Alle jentene satt der når det var varmt nok og sol. Hun smilte til ham når han skulle til å gå forbi.
”Hei Petter!” ropte hun. Han smilte et lite hei tilbake og lot henne ta han igjen. ”Kan jeg få snakke litt med deg, alene?”
”Så klart.” Hun tok han i armen og gikk unna de andre. Petter kom skjelvende på slep.
”Det er noe jeg vil snakke med deg om,” sa hun nervøst. ”Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette.” Hun så ned på bakken, før hun så tilbake på han.
”Ehh…” begynte hun. ”Jeg har lagt merke til at du ser mye på meg. I det siste mener jeg. Og jeg har hørt noen rykter. Ville bare spørre om det var sant.”
”Sant hva da?”
”Er det sant at du liker meg?” Hun så ned i bakken igjen.
”Ehh…” begynte han å stamme. ”J-j-ja, jeg har v-vel på e-en må-måte be-begynt å like deg,”
”Da må jeg unnskylde Petter, men jeg må si dette rett ut. Jeg likere ikke deg, og vil at du skal slutte å stirre på meg hele tiden. Det er rett og slett ekkelt. Jeg får frysninger.” Han stod måpende igjen imens hun gikk tilbake til jentegjengen.
Forbanna bitch!
1zzy Marena's Blog 